På denne siden vil vår gruppe av bloggere legge ut sine meningsytringer. Når innleggene kommer og hva som kommer.....       hvem vet:)

Har du en kommentar til et innlegg kan du bruke gjesteboka, slik at alle kan lese kommentaren, eller hvis du ønsker å gi en direkte og privat kommentar kan du maile til steinbruddet@online.no   Vi vil videresender til riktig blogger.

 

01.06 - Alunsjøen, Breisjøen og Svartkulp - Drikkevannsreserver mot sin vilje

Alunsjøen, Breisjøen og Svartkulp (ABS) vil forbli drikkevannsreserve i Oslo inntil videre, er beskjeden fra Vannverket. At det ikke er funnet en løsning som innebærer en frigivelse av vannene ennå, skyldes ene og alene kommunal uvilje. Vannene utgjør til sammen 1.5 % av drikkevannskildene i Oslo og har ikke vært i bruk siden 2006. Ved Alunsjøen er det uttak og renseanlegg, mens Breisjøen og Svartkulp er tilknyttet Alunsjøen med kunstig tunnel. Rundt hele Alunsjøen er det gjerde, Breisjøen er ¾ inngjerdet, mens Svartkulp har ingen gjerder i det hele tatt. Gjerdene rundt deler av vannene har ingen annen funksjon enn å gjøre veien til vannet litt mer kronglete for folk flest, og gjennom det, hindre 95 % av turgåerne den gode opplevelsen av å være vann-nær.

Det er ingen regler på at det ikke er lov å gå på innersiden av gjerden så lenge man ikke slår seg ned eller plumper med hele kroppen. Så hvorfor reparere folk fra kommunen hullene i gjerdene? Det er de smutthullene som gjør tilgjengeligheten litt lettere for de fleste av oss som ønsker å ta oss helt ned til vannene. Det er klart vi kan gå ned der det ikke er gjerder, men likevel er denne repareringen uforståelig så lenge det er lov å gå på innersiden av gjerdene.      

For oss som bruker Lillomarka har disse restriksjonene og gjerdene vært til irritasjon i langt over 50 år. En ting er at vi ikke kan bruke ABS til fiske og bading, men at vi heller ikke kan gå langs vannet, ikke få naturopplevelsen av å stå ved vannkanten og pust inn den friske lufta av …vann, ikke kunne samle vann i en håndfull og slukke tørsten under en tur i marka, er en stor gåte.

Det er klart at vi trenger reservevann i tilfelle…?

Den mest aktuelle tilknytning av reservevannene vil være hvis det skjer et brudd i rørsystemet eller et uforutsett forurensingsproblem i Maridalsvannet. Da kan man visstnok åpne slusene igjen i Alunsjøen og gi nærmiljøet tilgang på vann i en kort periode. Befolkningen vil riktignok bli anbefalt å koke vanne, eller kjøpe vann i butikken, da rensingen av vannet fra Alunsjøen ikke er i nærheten av å holde den kvaliteten som forlanges i dag. Filteret ved Alunsjøen er grovt og renseanlegget er både gammelt og utdatert. Hvis Breisjøen, Alunsjøen og Svartkulp åpnes for fiske og bading i dag, vil konsekvensen ved et rørbrudd og en tilknytning bli… akkurat den samme. Vannet må kokes eller kjøpes i butikken.

Ved et brudd i rørsystemet kan sivilforsvaret, på meget kort tid, legge en “bro” rundt bruddstedet slik at vannforsyningen nærmest kan gå som i dag og behovet for å sette inn reservevannene bortfaller.

Det hele står på viljen til å finne en løsning. Og den kan virke fraværende og av typen “la oss gi dem forventninger noe år frem i tid, så holder de nok kjeft de neste årene også.

I de siste årene har det har vært jobbet med ny demning ved Alunsjøen. I den forbindelse kunne man åpnet for en prøveordning med bading og fisking, og så kunne man målt forurensningen dette ga. Hvorfor det ikke ble gjort? Fordi det ikke er vilje til det. Svaret vil sannsynligvis være at det ikke kunne måles forurensning spesifikt fra bading og fisking fordi det var maskinarbeid der samtidig. Vel, da kunne man gjort forsøkene ved Breisjøen, men merkbart på noen måleinstrumenter hadde det garantert ikke vært… Så det var nok det med viljen, ja.      

I dag hadde det vært umulig å etablere denne praksisen med reservevann som vi har i Lillomarka og bare det er grunn god nok til å bli kvitt gjerdene å åpne for fri ferdsel. På tide å ville litt mer kanskje. Denne saken vil vi jobbe videre med. Her står det kun på vilje til å finne løsning. Og så kan man fortsatt jobbe videre med å legge rørene til det mye omtalte fjernvannet, vannet som skal løse alle problemer. Og kanskje er det store prosjektet på plass i god tid før det eventuelt skjer et alvorlig brudd eller et forurensningsproblem i Oslo og sivilforsvaret må ut å jobbe i 4 timer med å bygge “bro”, samtidig som deler av Groruddalen må koke drikkevannet et døgn eller 2.

For å være dønn ærlig…det tror jeg de fleste kan leve med.

Red 3 Ompa

 

01.06 - Huken - maktmissbruk og motvilje

Det blir visst veldig dyrt å fjerne returasfalten fra Huken. 72 millioner kroner har de regnet seg frem til, og det før de har undersøkt om det er noen som kan ta imot denne returasfalten. (Veldig vanskelig, motvillig, å planlegge sin egen avvikling, som kjent) Hvis de likevel er så flinke på Huken til å regne med x’r og y’r så er det merkelig at de ikke kan regne ut hvor lang tid de trenger på nedlegge anlegget. Var det andre som også nevnte ordet motvilje her!

Mange jobber veldig mye og meget godt for alle oss andre som også ønsker å bli kvitt Huken Pukkverk. En stor takk og honnør skal de ha for arbeidet som legges ned. De jobber for oss som er dritt lei å møte 4 lastebiler med hengere nedover den trange Ammerudveien, hver gang vi kjører der. Vi som ikke kan sove med vinduet åpent fordi asfaltverket starter steinknusern klokka 05.00 om natta. Vi som er dritt lei asfaltlukta i nærområdet. For ikke å snakke om svevestøvet og det evinnelige suset over grantoppene. Og ikke minst jobbes det for å bli kvitt det hele rett og slett fordi vi har fått nok… og ønsker oss noe helt annet i nærmiljøet.  

Det snodig å tenke på at store deler av pukkverket og områdene rundt ble ekspropriert for den nette sum av 500 000 kroner. Hvorfor eieren av dette enorme skogsområdet fikk så lite? Fordi man kunne ikke regne med drift i lenger enn 20 år !!! Og da kunne man jo ikke betale så mye! I Vel, da sprenger man allerede 8 år på overtid.  Og i forslaget om en utvidet konsesjon, som inntil videre er stoppet, ble det søkt om drift til 2052!!! Noen må sitte med en klam følelse at de har vært med på et RAN. Snakk om å misbruke makt. Og deler av dette eksproprierte området ble noen få år senere solgt til en entreprenør for å bygge boliger til private. Så viktig var det ja, med den eksproprieringa.  Driftsinntektene for selskapet var i 2009 over 600 millioner kroner... Sett i dette lys burde tidligere eier fått en stor unnskyldning og penger som en del av oppreisinga, samtidig som ansvarlige maktpersoner burde fått sin fortjente straff. Selv om de vil si at de var en del av systemet, stakkars.      

En klok politiker fra Rådhuset sier at asfaltverket på Huken skal stenges i løpet av 1 - 2 år (sannsynligvis i forbindelse med verdens undergang). Samme politiker gir samtidig Oslo vei - Huken pukkverk ett par år å regne på hvor lang tid de trenger på å stanse driften… og at det nok er best om de på Huken begynner å sprenge ut mer stein igjen, ulovlig, i mellomtiden. For det er jo en kjent sak at hvis man sprenger mer stein… såååå blir man fortere ferdig. Politikk, det er vanskelig det. Særlig når man sitter rundt hele bordet, alene.

Det kunne vært skrevet uendelig mye om dette prosjektet og det gjøres det også, av aksjonsgruppa. Det er hinsides all fornuft at det fortsatt er drift i Asfaltverket på Huken. Som mange andre kommunale etater har de gjennom årene levd med sine egne interne regler om skikk og bruk, og gått langt utover lover og avtaler privatpersoner hadde blitt bura inne for å ha brutt… og likevel slipper de unna med et klapp på skulderen og nye korridoravtaler.

Kanskje på tide å sette ned en ekstern uavhengig nedleggingsgruppe. I dag kan man ikke stole på noe som blir sagt offentlig, rett og slett fordi det blir sagt noe helt annet i korridorene. Kjør på, kjør på….

 

Red 4. Gæsja

 

24.05  -  Leirfossen og valg av stein  

Gratulerer med ny “foss” i Grorud bydel. Leirfossen og området rundt er gravd frem for 19 millioner kroner og har blitt en ny turistattraksjon i Groruddalen. Det er flott og kjærkomment at det pyntes opp i vårt nærmiljø og vi regner med at området blir ferdigstilt med det som hører til av natur og nedrivning av skjemmende industrigjerder, innfor gitt rammer. Fossen har blitt høytidelig åpnet, men vakkert er det jo litt arbeid igjen, før del hele er.

Området er utviklet i et samarbeid mellom Groruddalssatsningen, Friluftsetaten og Vann- og avløpsetaten. Hovedmålet for Groruddalsatsningen er en bærekraftig utvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringslivet, bydeler og offentlige institusjoner.

Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes.

Da er det merkelig at det ikke er brukt stein (grorudgranitt) fra Oslos' eneste drivverdige granittbrudd, i Trondheimsveien 615 (Grorud bydel). På et så stort og iøynefallende prestisjeprosjekt på Grorud bør man forvente at det legges føringer for bruk av lokal stein. Det ville vært naturlig hvor som helst eller i landet så hvorfor ikke her? Istedenfor henter man stein fra Iddefjord i Østfold…man kunne jo like gjerne bestilt den fra Kina da, og spart et par tusen til.

Det ble nedlagt noen granittsteiner fra Grorud Granitt & Skifer AS i starten av prosjektet og da ble Akers Avis selvfølgelig tilkalt. Gjennom et flott bilde og en interessant reportasje fikk man inntrykket at her skulle det brukes lokal stein, vår stolthet, Grorudgranitt. Ca 4 steiner ble det, akkurat nok til et bilde i avisa. Og dett var dett.

Nærmere 16 måneder holdt Grorud Granitt & Skifer AS av en stor blokk til dett prosjektet, uten å få tilbakemeldinger om fremdrift. Så ble det plutselig bråhast med leveringen, slik det ofte blir i denne bransjen, og entreprenør og arkitekt måtte dessverre bruke egen leverandør, som merkelig nok var godt forberedt på denne leveransen. Og kanskje var Grorudgranitten litt vanskelig å hugge for entreprenørens polske steinhuggere.  

Groruddalsatsningen inkluderer også næringslivet og i dette prestisjeprosjektet på Grorud burde det vært innlysende at man skulle brukt lokal Grorudgranitt. Og her var det mer enn godt nok med tid, så man kan jo ikke skylde på det heller. Grorud Granitt & Skifer AS kunne levere, ønsket å levere og var konkurransedyktige, ved siden av at de hadde den steinen vi som bor og ferdes ved fossen ville satt mest pris på at ble benyttet.

Det er nok litt i seneste laget for Grorudgranitt i Leirfossen, men det kommer flere prosjekter fremover gjennom satsningen i Groruddalen og det er vel ikke for sterkt å si at vi forlanger at det må legges (enda tydeligere) føringer fra den lokale prosjektledelsen.                 

Red 2. Girri

 

18.05.2011 Blogger - Tutten (og Jacob)

Groruddalen, hva nu

Nu er jeg meget forarget og det er så aldeles på tide å falle inn med en vag ytring i denne offentlige debatten om Groruddalen. Hva visste vel jeg om dette stedet, Groruddalen, før jeg selv flyttet hit med min Jacob, for 4 år siden. Fra utsikt over Oslofjorden fikk vi brått innsikt i hverdagslivet på Ammeruden. Vi har gjennom alle tider abonnert på Aftenposten og samtidig har vi lyttet til vår kloke forretningsfører Preben, og de har begge forklart, i klartekst, alt vi trengte å vite om denne, Dalen. Og nu viser det seg at vi intet visste. Det er jo slik, har jeg funnet ut, at store deler av Groruddalen, og ikke minst mitt eget hus, ligger høyere over havet enn min kjære venninne ElseLill på Ullernåsen. Selv om hun ligger øverst… ofte. Visste dere dette?

Det er jo så meget annet som heller stemmer med terrenget. Nu vet jo jeg at Aftenposten har en agenda mot Groruddalen og ønsker gjennom fordomsfulle reportasjer å skape debatt… dvs tjene penger, men må de virkelig være så ensidige for å skape debatt? Kunne de ikke like gjerne skrevet at alt var så vidunderlig i Groruddalen at alle vestkantsnobber burde ta seg en tur. De bør da, for sikkerhets skyld, kle seg hverdagslig, kanskje i en enkel cordnikkers og en diskre skjorte i matchende farge, med dertil passende alpelue. Og de bør, for Guds skyld, komme i dagslys, ellers er det jo ikke meget å se her. Så kan de gjerne ta med sine nyfriserte polske settere og de dertil passende botoxfjonge hustruene, ned eller opp til dette dalsøkket og blitt litt bedre kjent med folket og severdighetene. Nu er jo inntrykket at det er selve folket som er severdigheten her, og det er delvis sannheten også. Så da blir det viktig å utfordre seg selv med en konversering med de fremmede. Tenk om de hadde skrevet noe slik. Ja, da hadde det blitt debatt.

Forrige uke kom det en annen bombe fra vestkanten. To forskere, Bertram og Bertram, hadde helt på egen hånd, riktignok med god økonomisk offentlig støtte forsket seg frem til at hvis man legger sammen 1 og 1, på vestkanten, så får man 11…Ja, slik å forstå at to like blir meget mer likere hvis man legger de inntil hverandre, i motsetning til på østkanten der 1 og 1 fortsatt bare blir 2. Det har seg visst slik, mener Bertram og Bertram, at hvis man først blander litt koriander i en hvit porselenkopp med lunket varmt og så tar litt til av samme krydder i den samme koppen, så vil smaken av koriander bli meget mer fremtredende. Og slik kan de visst holde på. Du store verden så heldige vi er, som har slike forskere. Kan det kanskje bli litt for meget av koriander også, over tid?  

Også denne Roger da eller hva han heter. Ja, han som skal ta med hele slekta og flytte til Disneyland på Hamar. I over 40 år har han kjempet seg gjennom hverdagen i hele Groruddalen og nu gir han opp… og flytter til Hamar. Ja du leste riktig, Hamar. Jeg ble så meget nysgjerrig på denne fredfulle og sjarmerende byen Hamar med sine 28 000 innbyggere, at jeg ja, googlet byen. Bråk på Hamar, skrev jeg på internettet og så kom det opp 765 000 episoder med bråk. Jeg kunne ikke dy meg så jeg prøvde Bråk i Groruddalen også. Vi er jo nesten 130 000 groruddalsbeboere og vi har som kjent våre utfordringer her i Dalen også, det skal ikke underslås, men med 89 600 episoder kan det jo ikke sammenlignes med Hamar sine utfordringer. Så hvis vi klusser og ganger litt med bråk i forhold til innbyggere så blir det så meget som over 30 bråkeepisoder på Hamar for hvert bråk i Groruddalen. God tur, Erik.

Tutten og Jacob (Ammerud, 220 meter over havet) Girri

For orden skyld, det har ikke vært mange problemer de siste 50 årene. Vannverket jobber utmerket med å sikre oss alle et rent og godt drikkevann. Det har de gjort i alle år og det kommer de til å gjøre fremover også, men nå er det samtidig på tide at de som jobber med å finne en løsning som innebærer en frigivelse av reservevannene, får … hode over vannet.  Sa jeg noe om vilje…  Det er nesten skremmende å se denne praksisen utenfra. Ehh, sa jeg noe om vilje…

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter